Muskelspasmer i ryggen er en av de vanligste plagene blant ansatte som arbeider stående i samme stilling over tid. Det oppleves som ufrivillige, smertefulle sammentrekninger i ryggmuskulaturen, ofte i korsryggen, og kan være intense nok til å stoppe arbeidsdagen der og da. Bak symptomet ligger det en forutsigbar fysiologisk mekanisme, og det betyr også at det er noe man kan forebygge med systematiske tiltak.
Denne artikkelen går gjennom hva som faktisk skjer i muskulaturen ved statisk arbeid, hvorfor harde underlag forsterker problemet, og hvilke tiltak som har dokumentert effekt i yrker der ansatte står mye.
En muskelspasme er en ufrivillig sammentrekning av en muskel eller muskelgruppe. Den kan vare fra noen sekunder til flere minutter, og oppstår typisk når musklene har vært utsatt for langvarig eller ensidig belastning. I ryggen rammer spasmer oftest de store musklene langs ryggraden, deriblant ryggstrekker-muskelen, som er kroppens viktigste muskel for oppreist holdning.
Spasmer er ikke en skade i seg selv, men et signal. De forteller at muskulaturen har nådd en grense der den ikke lenger klarer å opprettholde normal funksjon. For ansatte i yrker med mye stående arbeid er dette et varsel som bør tas på alvor, fordi gjentatte spasmer over tid øker risikoen for belastningsskader og kroniske smerter.
Ikke alle spasmer er like. Tre hovedtyper opptrer i arbeidssammenheng:
I arbeidsmiljøer med statisk belastning er det utmattelsesspasmer som dominerer. Det er også disse som lettest kan forebygges gjennom riktig tilrettelegging.
Når en muskel er aktivert over tid uten å få hvile, skjer det en kjedereaksjon av fysiologiske endringer. Å forstå denne kjeden er nyttig fordi den viser hvorfor visse tiltak virker, og hvorfor andre ikke gjør det.
En muskel som står i konstant kontraksjon, komprimerer sine egne blodårer. Dette reduserer tilførselen av oksygen og næringsstoffer, og bremser samtidig transporten av avfallsstoffer bort fra muskelvevet. I korsryggen, der musklene jobber hardt for å holde kroppen oppreist, merkes dette raskt ved statisk arbeid.
Når blodsirkulasjonen reduseres, hoper det seg opp stoffer som laktat, hydrogenioner og andre biprodukter fra muskelarbeid. Disse påvirker musklenes elektriske egenskaper, og gjør at signaloverføringen mellom nerver og muskler blir ustabil. Dette er en av hovedårsakene til at ufrivillige sammentrekninger oppstår.
Muskelfunksjonen er avhengig av riktig balanse mellom kalsium, kalium, natrium og magnesium. Ved langvarig belastning, og særlig i kombinasjon med dehydrering, forstyrres denne balansen. Dette forklarer hvorfor kramper og spasmer ofte kommer mot slutten av dagen, og hvorfor enkle tiltak som jevnlig væskeinntak har dokumentert effekt.
Til slutt, når muskelen opplever at den er nær sin funksjonelle grense, aktiverer nervesystemet en beskyttelsesrefleks. Musklene trekker seg sammen for å unngå ytterligere belastning. Det er denne refleksen som oppleves som en muskelspasme. Den er altså ikke et tegn på svakhet, men på at kroppen forsøker å beskytte seg selv.
Les også: Vondt i ryggen når du går og står i arbeidshverdagen? Dette kan være grunnen
Underlaget ansatte står på, har direkte innvirkning på hvor mye arbeid muskulaturen i ryggen må utføre. Dette er et område der forskningen er tydelig, og der forskjellen mellom hardt og mykt underlag er målbar.
På et hardt gulv som betong eller fliser får foten ingen demping ved vektforskyvning. Hele kroppen må selv stabilisere og absorbere støtet. Dette fører til konstant aktivering av dype stabiliserende muskler, inkludert ryggstrekker-muskelen. Selv små, ubevisste bevegelser som forskyvning av vekten fra det ene beinet til det andre, krever mer muskelkraft når underlaget ikke gir etter.
På et underlag med riktig elastisk demping skjer to viktige ting. For det første reduseres støtbelastningen på ledd og muskulatur i beina, hoftene og ryggen. For det andre oppmuntrer det elastiske underlaget til små mikrobevegelser i leggmuskulaturen, noe som fungerer som en pumpe for blodsirkulasjonen. Resultatet er at muskulaturen får bedre tilførsel av oksygen, og får mer jevn belastning.
I praksis betyr dette at ansatte som jobber på matter med dokumentert demping, vil oppleve mindre utmattelse og færre spasmer i løpet av arbeidsdagen, sammenlignet med ansatte som står direkte på harde industrigulv.
Forebygging av muskelspasmer krever at man angriper problemet fra flere vinkler samtidig. Ingen enkelt løsning er tilstrekkelig alene, men i kombinasjon har de betydelig effekt.
Det første tiltaket er å sørge for riktig underlag der ansatte står. Ergonomiske avlastningsmatter med elastisk kjerne gir dokumentert reduksjon i muskulær utmattelse. Mattene bør dimensjoneres for det aktuelle miljøet, og være plassert der ansatte faktisk oppholder seg over tid, ikke bare som et tilfeldig supplement.
Muskulaturen tåler langt mer arbeid når belastningen varieres. Der det er mulig, bør arbeidsstasjoner utformes slik at ansatte kan veksle mellom å stå med vekten på venstre og høyre bein, mellom å stå og sitte, eller mellom å stå og gå. Små fotskamler som ansatte kan sette det ene beinet på, er et godt eksempel på enkel tilrettelegging som gir målbar effekt.
Korte, hyppige pauser er mer effektive enn lange, sjeldne. En pause på to minutter med lett bevegelse hver time gir muskulaturen tid til å gjenopprette blodsirkulasjonen. For mange virksomheter kan dette integreres som en del av den vanlige driften uten at det går ut over produksjonen.
Ansatte som forstår hva som skjer i kroppen ved statisk belastning, tar oftere egne grep for å forebygge plager. De varierer stillingen oftere, de drikker mer vann, og de tar korte tøyepauser. Opplæring i enkel belastningsfysiologi bør derfor være en del av introduksjonen for nyansatte i stående yrker.
Et stabilt væske- og mineralinntak reduserer risikoen for krampeutløste spasmer. Tilgang til drikkevann på arbeidsstasjonen, og rutiner som oppmuntrer til jevnlig inntak, er enkle og kostnadseffektive tiltak.
Enkeltstående spasmer etter en lang arbeidsdag er vanligvis ufarlige. Men det finnes situasjoner der det er viktig at den ansatte kontakter lege eller fysioterapeut:
For arbeidsgivere er det verdt å merke seg at gjentatte meldinger om muskelspasmer blant flere ansatte i samme område, nesten alltid er et tegn på en underliggende ergonomisk utfordring som bør kartlegges.
Stil Tekstil leverer profesjonelle ergonomiske matter og en full serviceløsning til bedrifter som vil redusere belastningen på ansatte i stående yrker. Vi kartlegger hvilke områder i virksomheten som har størst behov, velger mattetype tilpasset miljøet, og sørger for jevnlig utskifting og vedlikehold som en del av avtalen.
For bedrifter som har merket økning i ryggplager eller muskelspasmer blant ansatte, er en gjennomgang av underlaget ofte det enkleste og mest kostnadseffektive første tiltaket. Effekten merkes ofte allerede i løpet av de første ukene.
Ser dere en økning i ryggplager blant ansatte i stående arbeid? Ta kontakt med Stil Tekstil for en uforpliktende gjennomgang av arbeidsplassen. Vi hjelper deg med å finne riktig ergonomisk løsning for akkurat deres miljø.
